Bestemor og ulven
I de siste dagen har vi til de grader fått høre hvor farlig ulven er. Den lusker visstnok rundt på hvert et gårdstun i Hedmark (i følge noen) og bare venter på å sluke den beste lille menneskesteken den kommer over.
Det er særlig bestemødre som nå står frem og proklamerer sin frykt for ulven.
Ulvemotstanderene har dratt frem fryktkortet og hvem kan motstå en redd liten bestemor? Slik sanker en sikkert en del sympatistemmer på. Lurt å bruke bestemor.
Debatten har rast heftig en tid. Ulvemotstanderne er forbanna, de er i harnisk etter at Helgesen stoppet jakten på hele 47 ulv.
Medlemmer av Roviltnemdene tok sin hatt og gikk da de ikke fikk det slik de ville. Mange hadde allerede påpekt at det satt garva rovdyrmotstandere i disse nemdene og at det var en merklig ordning at det var disse menneskene som skulle bestemme skjebnene til dyr som er på Rødlista.
Det at de ikke tolererte Helgesen sin beslutning og dermed heller ikke respekterer loven , beviser jo bare de slett ikke er det spor nøytrale, men at noen nok er der for å mele sin egen sekk...
Og så kom bygdeopprøret. De som mener at de er overkjørt og at det skal være lokal forvaltning av ulven. De mener at det er de som kjenner det på kroppen og derfor må de få bestemme. Alle skjønner jo at ulven hadde vært utyddet for lenge siden, hvis det skulle være slik.
Naturmangfoldet kan slett ikke dikteres av folk med særinteresser; jegere, grunneiere og bønder. Det hadde vært skandale.
Ulvemotstanderne har også glemt at det slett ikke er alle på bygda som er imot ulv. Det er mange som er for ulven, også på bygda. 50 % av de som bor i områder med ulv mener ulvebestanden er aksebtabel og 21 % vil ha mer ulv. Det er ikke så svart-hvitt som noen liker å fremstille det.
Disse menneskene er også redde, men ikke for ulven, men heller for bygdedyret. Det kan være hardt å være rovdyrforkjemper. Det aksepteres nemlig ikke av enkelte.
Det aksepteres heller ikke at "byfolk" sitter å tar avgjørelser i Oslogryta. Dermed er "spillet" i gang. Det første kortet som er lagt på bordet heter frykt.
Bestemor spiller kortet godt. Her er det historier om hvordan man nesten daglig møter ulven på trappa. Hele 5 ulv danset rundt i hagen til noen.
MEN ikke et eneste bildet er blitt tatt. Ikke en eneste liten filmsnutt. Hallo media? Det er LOV å stille kritiske spørsmål, selv til en bestemor...
Media har virkelig hivd seg på hysteriet om dagen, men det er slett journalistikk vi er vitne til. Her får den ene siden all verdens av tid på å utbrodere om den fryktelige ulven, mens den andre siden ikke er med en gang. Og ikke et eneste kritisk spørsmål blir stilt. Hva med å tilby seg å overnatte hos disse på menneskene som har ulv på trappa daglig? Måtte jo bli et fint nyhetsinnslag når de får filmet ulven "live"?
Hvor farlig er ulven egentlig? Den utgjør ikke noen særlig fare for mennesket, men selvsagt kan et rovdyr være farlig.
Spørsmålet er: Kan vi fjerne alt vi frykter? Er det riktig å fjerne en dyreart fordi noen frykter det?
Svaret er selvsagt nei. Vi kan ikke det. Resten av verden kan ikke det. I de aller fleste land forholder de seg til en fauna langt farligere enn våres.
Og så er det denne "by mot land" argumentasjonen. Byfolk slipper å være redd for å slippe ungene sine lang skoleveien hevdes det, men er dette riktig da? Jeg vil tro at det er langt flere farer som lurer for bybarn enn for de på bygda.
Noen tør heller ikke å gå turer på kveldene lenger hevdes det fra bygda. Nei, mange tør heller ikke å gjøre det i storbyen da de er redd for å bli ranet, voldtatt og banket opp... Ingen i Norge har opplevd et ulveangrep. Til tross for at den nærmest bor ulv på trappa til folk.
Tusenvis har opplevd å bli ranet, slått ned, voldtatt og drept av sin egen art. Så hvem bør man egentlig frykte når vi snakker om frykt? Hvem er det egentlige monstret?
Når alt kommer til alt er det en ubegrunnet frykt som står igjen, men bak "fryktkortet" som bestemor holder frem, ligger grunneiernes og jegernes kort. På det kortet er det en elg, men det gjemmer de enn så lenge. Det ser ikke så pent ut i media at denne striden også er økonomisk motivert.
De fleste har fått med seg at det er for mye elg i Norge. Bestanden er stor, så stor at det betraktes som et problem for det biologiske mangfoldet. Elgen eter opp alt.
Så kan det gjør noe at ulven får ete sitt naturlige byttedyr? Selvsagt, hvis du ikke vil miste ei krone til Gråbein...
Foreløpig er det vel best å holde kjeft om det og skyve den redde lille bestemoren framfor seg.
Det er særlig bestemødre som nå står frem og proklamerer sin frykt for ulven.
Ulvemotstanderene har dratt frem fryktkortet og hvem kan motstå en redd liten bestemor? Slik sanker en sikkert en del sympatistemmer på. Lurt å bruke bestemor.
Debatten har rast heftig en tid. Ulvemotstanderne er forbanna, de er i harnisk etter at Helgesen stoppet jakten på hele 47 ulv.
Medlemmer av Roviltnemdene tok sin hatt og gikk da de ikke fikk det slik de ville. Mange hadde allerede påpekt at det satt garva rovdyrmotstandere i disse nemdene og at det var en merklig ordning at det var disse menneskene som skulle bestemme skjebnene til dyr som er på Rødlista.
Det at de ikke tolererte Helgesen sin beslutning og dermed heller ikke respekterer loven , beviser jo bare de slett ikke er det spor nøytrale, men at noen nok er der for å mele sin egen sekk...
Og så kom bygdeopprøret. De som mener at de er overkjørt og at det skal være lokal forvaltning av ulven. De mener at det er de som kjenner det på kroppen og derfor må de få bestemme. Alle skjønner jo at ulven hadde vært utyddet for lenge siden, hvis det skulle være slik.
Naturmangfoldet kan slett ikke dikteres av folk med særinteresser; jegere, grunneiere og bønder. Det hadde vært skandale.
Ulvemotstanderne har også glemt at det slett ikke er alle på bygda som er imot ulv. Det er mange som er for ulven, også på bygda. 50 % av de som bor i områder med ulv mener ulvebestanden er aksebtabel og 21 % vil ha mer ulv. Det er ikke så svart-hvitt som noen liker å fremstille det.
Disse menneskene er også redde, men ikke for ulven, men heller for bygdedyret. Det kan være hardt å være rovdyrforkjemper. Det aksepteres nemlig ikke av enkelte.
Det aksepteres heller ikke at "byfolk" sitter å tar avgjørelser i Oslogryta. Dermed er "spillet" i gang. Det første kortet som er lagt på bordet heter frykt.
Bestemor spiller kortet godt. Her er det historier om hvordan man nesten daglig møter ulven på trappa. Hele 5 ulv danset rundt i hagen til noen.
MEN ikke et eneste bildet er blitt tatt. Ikke en eneste liten filmsnutt. Hallo media? Det er LOV å stille kritiske spørsmål, selv til en bestemor...
Media har virkelig hivd seg på hysteriet om dagen, men det er slett journalistikk vi er vitne til. Her får den ene siden all verdens av tid på å utbrodere om den fryktelige ulven, mens den andre siden ikke er med en gang. Og ikke et eneste kritisk spørsmål blir stilt. Hva med å tilby seg å overnatte hos disse på menneskene som har ulv på trappa daglig? Måtte jo bli et fint nyhetsinnslag når de får filmet ulven "live"?
Hvor farlig er ulven egentlig? Den utgjør ikke noen særlig fare for mennesket, men selvsagt kan et rovdyr være farlig.
Spørsmålet er: Kan vi fjerne alt vi frykter? Er det riktig å fjerne en dyreart fordi noen frykter det?
Svaret er selvsagt nei. Vi kan ikke det. Resten av verden kan ikke det. I de aller fleste land forholder de seg til en fauna langt farligere enn våres.
Og så er det denne "by mot land" argumentasjonen. Byfolk slipper å være redd for å slippe ungene sine lang skoleveien hevdes det, men er dette riktig da? Jeg vil tro at det er langt flere farer som lurer for bybarn enn for de på bygda.
Noen tør heller ikke å gå turer på kveldene lenger hevdes det fra bygda. Nei, mange tør heller ikke å gjøre det i storbyen da de er redd for å bli ranet, voldtatt og banket opp... Ingen i Norge har opplevd et ulveangrep. Til tross for at den nærmest bor ulv på trappa til folk.
Tusenvis har opplevd å bli ranet, slått ned, voldtatt og drept av sin egen art. Så hvem bør man egentlig frykte når vi snakker om frykt? Hvem er det egentlige monstret?
Når alt kommer til alt er det en ubegrunnet frykt som står igjen, men bak "fryktkortet" som bestemor holder frem, ligger grunneiernes og jegernes kort. På det kortet er det en elg, men det gjemmer de enn så lenge. Det ser ikke så pent ut i media at denne striden også er økonomisk motivert.
De fleste har fått med seg at det er for mye elg i Norge. Bestanden er stor, så stor at det betraktes som et problem for det biologiske mangfoldet. Elgen eter opp alt.
Så kan det gjør noe at ulven får ete sitt naturlige byttedyr? Selvsagt, hvis du ikke vil miste ei krone til Gråbein...
Foreløpig er det vel best å holde kjeft om det og skyve den redde lille bestemoren framfor seg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar